Modernismen

Modernismen er konsekvenser av nytenkning. Forfattere og kunstnere beskriver ikke hvordan verden burde være, men hvordan den faktisk er.

Kjennetegn for modernismen er :

- Sammenbrudd: tradisjonelle verdier og religioners virkelighetsforståelse mister sin mening.

- Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon (gir opp).

- Fragmentering: virkeligheten er flertydig og splittet; jeg-et går i oppløsning.

- Eksperimentelle tekster: sjanger blanding og nye skrivemåter.

- Originalitet: nei til det gamle; ja til det nye.

Modernisme blir brukt i litteraturkritikk og litteraturhistorie i forskjellige betydninger. Det kan bli brukt sosiologisk, som f.eks en nyere måte å bruke materiale på. Ideologisk som en avvisning av en hard virkelighet eller som formelt/estetisk som et slags opprør mot det gamle gjennom en fornying av språk.

Modernistisk bildekunst eller kunsthistorie kan spores tilbake til renessansen. Og det går ut på samtidens kunst og kunstoppfatning. Modernistisk bildekunst i begynnelsen av 1900-tallet ble brukt til abstrakte bilder og kunst som ikke helt forteller den ytre virkelighet.

Modernistiske tekster henter blant annet bilder og motiv ifra hverdagsliv, storby og teknologi. Slik det ble gjort i Rudolf Nilsens dikt "På stengrunn" ifra 1925.
En prikk av lys blir synlig langt derhenne
hvor gaten ender i en loddrett sprekk.
Der differ av en lyd jeg skulle kjenne...
Og prikken blev en bil. Men den er vekk.
Jeg hører motorsurret langsomt svinne
langt inne mellom disse tause hus.
Men fjernt, som fra en kjempestor konkylje
slår byen ut sitt monotone sus.